De ulike satsningsplantene

De ulike satsningsplantene har ulike spredningsmetoder og spredningspotensiale. Ut av de fire artene vi har kartlagt på Fetsund Lenser sitt område, så er det uten tvil kjempespringfrø som får mest oppmerksomhet.

Kjempespringfrø er sammen med de tre andre satsningsplantene kanadagullris, sibirkornell og hagelupin svartelistede arter. Den norske svartelista ble lansert i 2007 og er den første oversikten over et utvalg av fremmede arter i Norge som kan være skadelig for stedegent biologisk mangfold. I rapporten er det kun gjort en risikovurdering av 217 av 2483 fremmede arter kjent i Norge, altså i
underkant av 10 prosent. Artene som er vurdert er delt inn i tre risikokategorier:

• Lav risiko – arter som med stor sannsynlighet har liten eller ingen vesentlig negativ effekt på stedegent biologisk mangfold.
• Ukjent risiko – arter man vet for lite om til å vurdere om de har negative effekter på stedegent biologisk mangfold.
• Høy risiko – arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold. Kjempespringfrø befnner seg i den høyeste risikokategorien og er derfor sterkt uønsket. Arten har negativ effekt på naturlige habitater og også negativ effekt på artsmangfoldet ved at den fortrenger stedegne arter.

Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) - Høy risiko

Kjempespringfrø er en ettårig plante i springfrøfamilien Balsaminaceae. Den er mest vanlig på nitrogenholdig jord i fuktig skog og våt eng, på flommark, i vann-kanter og på strender. Arten fnnes også i kulturmark, som grøfter, åkerlandskap og veikanter. Blomstene er røde til rosa over mot hvite. Blomstene er kransstilte og sitter oppover en rett blomsterstengel. Hver blomst er symmetrisk om en vertikal akse (bilateralt), som vårt eget ansikt, og blir inntil 4 cm lange. Kjempespringfrø har en glatt, sprø, saftfull, hul og leddet stilk som brekker lett. Planten har et grunt rotsystem og setter nye røtter fra stilker nær bakken for å få bedre feste og næringsopptak.

De første blomstene dukker fram i juni og de siste blomstene kan finnes i slutten av oktober. Frøkapslene som er opptil tre cm lange og 1,5 cm brede, kan inneholde opptil 16 frø hver. Ved berøring eksploderer de modne frøkapslene og planten skyter opptil 4000 frø fire til seks meter av gårde. Den lange utkastningsradiusen sammen med at 80 prosent av frøene spirer, gjør at kjempespringfrø kan spre seg raskt. Arten har i tillegg god regenerasjonsevne, og nye skudd vokser raskt opp fra kuttede og skadede individer.Frøene spres også med vann (hydrochore spredning) slik at arten har en tendens til å kolonisere seg langs vassdrag. Arten spres også lett langs veier siden frøene spres med trafkk, snørydding og kantslått. Det er også kjent at kjempespringfrø spres ved hjelp av maur. Andre spredningsmåter er transport av hageavfall og utveksling av frø fra utlandet. Siden humlene i stor grad foretrekker de svært nektarholdige blomstene til kjempespringfrø, kan store forekomster av arten muligens føre til at andre blomsterplanter i nærheten frarøves bestøvning.

Kanadagullris (Solidago canadensis)

Flerårig staude som blir 1-2 meter høy. Kanadagullris formerer seg ved rotspiring, kvistskudd og frøspredning. Den blomstrer på sensommeren og pollenet blir i hovedsak spredt av insekter. Frøene er lette og spres med vinden. Planten ble innført til Europa på 1800-tallet. Den er et typisk eksempel på arter som har tilpasset seg vårt klima og er i rask spredning. Foreløpig har den hovedutbredelse på Østlandet, der den danner tette bestander og fortrenger andre arter. Etter hvert som klimaendringene øker, vil kanadagullris spre seg videre nordover og bli en stadig verre trussel mot vårt biomangfold. Kanadagullris kan forveksles med den naturlig forekommende gullrisen (Solidago virgaurea). Gullris har bredere blader, større blomsterkurver og er mindre av vekst enn kanadagullris. Kanadagullris kan derimot formere seg med vanlig gullris slik at hybrider mellom de to artene oppstår.

Kanadagullris kommer opprinnelig fra Nord Amerika. Den er blitt introdusert til blant annet Europa som hageplante, og har derfra spredt seg til naturen. Planten trives i varme områder i kalkrik grunn. I Norge finner vi den hovedsaklig i grasenger, skogkanter, grøftekanter, langs jernbaner og på skrotemark. I Norge finnes den hovedsaklig på Østlandet nord til Lillehammer, men er også funnet langs kysten nord til Trondheim. Planten er varmekjær er det foreløpig ikke fare for spredning til resten av landet. Det er imidlertid bekymring knyttet til klimaendringer, da et varmere klima kan føre til økte antall mulige voksesteder for planten. Kanadagullris produserer opptil 10000 frø som spres med vinden, det gjør at spredningspotensialet er svært stort. Arten danner ofte tette kjerr som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota. Disse faktorene øker plantens konkurranseevne ved at den hindrer andre planter å vokse der. Resultatet blir at kanadagullris danner monokulturer, og påvirker biomangfoldet negativt. I tillegg er kanadagullris en trussel mot vanlig gullris ved at artene hybridiserer og det genetiske materialet til de stedegne plantene blir forurenset.

Sibirkornell (Swida alba)

Busk i kornellfamilien. 2–3 m høy, en meget formrik art, bladene har 5–6 par nerver, blomstene er hvite, røde greiner og fruktene lyseblå. Sibirkornell stammer fra Øst-Russland og Sibir. Av og til finnes den forvillet hos oss. Busken har vært den mest planta busken i Norge i mange år.

Hagelupin (Lupinus polyphyllus) - Høy risiko

Hagelupin tilhører erteplantefamilien Fabaceae. Den er flerårig (men kortlevd), 50-150 cm høy og danner opprette, ugrenete stengler som ender i en blomsterklase. Blomstene er vanligvis blå eller blå-hvite, men hvite, blekgule, rosa og fiolette blomster forekommer. Fruktene er store, lyshårete belger. I Norge finnes hagelupin forvillet eller som utsådd i alle fylkene, men den er ikke like vanlig overalt. Det er fremdeles minst av den i innlandsstrøk og i Nord-Norge, men i nord blir den registrert stadig flere steder. Som hageplante er hagelupin blitt brukt for prydverdien og fordi den er lett å dyrke. Den danner korte jordstengler som fører til at bestandene øker i omfang. Løsrevne biter (for eksempel etter graving) kan bidra til spredning, men den viktigste spredningsmåten er ved frø. Hver belgkapsel inneholder 4-10 (12) frø, og med opptil 80 (av og til flere) blomster i klasen, kan en enkelt plante produsere hundrevis av frø. De fleste frøene faller ned nær morplanten, men de kan lett bli fraktet med kjøretøyer, transport av jordmasser osv. Frøene kan ligge i jorden i mer enn 50 år uten å miste spireevnen; hagelupin danner en langvarig frøbank.