Fløternes dans på vei til ballettscenen

Dramaet på elvene har alltid fascinert nordmenn. Og fløternes "ballett" balanserende mellom glatte stokker, barbent eller i sjøstøvler, var en dans som gikk på livet løs. Å hedre fløterne og lensearbeiderne er grunnlag for ideéen om å skape en norsk ballett knyttet til tømmerfløtning og tømmerfløtere, elvenes djerve yrkesutøvere, som det er spunnet mye naturromantikk rundt.

Ansvar og mot var forutsetninger som ble krevet av dem som i sitt yrke skulle mestre det farefylte arbeidet på strie norske elver, en gang de eneste tilgjengelige ferdselsårer for transport av tømmer i store kvanta og fra veiløse skoger.

Millioner av tømmerstokker ble årvisst fra begynnelsen av det 19. århundre veltet ut i flomstore elver med leverandørenes bumerke. Fra velteplassen begynte en lang ferd mot sagbruk og treforedlingsbedrifter ofte milevis unna. Før de nådde målet måtte en vilter stokkedans  temmes. Og det var fløternes jobb.  De måtte lykkes i å få stokkene ut av ustyrlige tverrelver og vriene bakevjer, hvor det lett ble vaser. Kløkt og mot var ved siden av redskap som  tømmerhaker og varpebåter, viktige personlige egenskaper for fløtere, som var sesongarbeidere, og som var i sving store deler av døgnet  i travle forsommeruker.

Tømmerfløterne og lensearbeiderne var ballettdansere på livets scene.  De ble ofte medaktører i dramaer, som hadde uviss utgang. Kystbefolkningen forholdt seg til havet, som kunne være stormfylt, men også kunne ligge flatt og fredelig.  Tømmerfløterne skrå-scener var  buldrende elver med vannmengder i urytmisk bevegelse, -  hit og dit, - De drev farefylt arbeid mellom tonntunge stammer, som de måtte få kontroll over.

Det er knapt noe land som har hatt en tømmerfløtnings-tradisjon som Norge. Fløterne selv snakket lite om mot, de var mer opptatt av å berge tømmeret, og bidra til utvikling av en næringsvei som ga Norge store fortrinn i en tid da landet opplevet en byggeboom. Det var konkurranse og karstykker å mestre. Det viktigste var å lese ælva og ta forholdsregler hvor tilfeldigheter ikke skulle  avgjøre liv og død. For fløterne var det et fritt yrke i nærkontakt med naturen.  Og livsvisdommen som disse vadmelkledte pg utsatte hardhausene utviklet, kan lære dagens  mennesker, enten de er nær eller fjernere til fløtningseventyret, mye om  tilpasning til livets utfordringer.

Idéen til en fløtningsballett har vært videre bearbeidet av komponisten Tormod Sæverud og journalist Børre Aa. Lund, begge Bærum.  Koreograf og ballettdanser Kristian Støvind, Fet har knyttet seg til videreutviklingen av prosjektet, - som  fortsatt er i en startfase. Fetsund Lenser har gitt betydelig inspirasjon og faktisk kunnskap av betydning for det videre arbeide.

Selvsagt vil initiativtagerne gjerne ha kontakter. Idéer og tips  og ber om at interesserte nå I ferietiden henvendender seg via e-post:

• Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen (koreograf og ballettdanser)
• Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen (komponist)
• Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen (journalist)

Ballettdanser og koreograf Kristian Støvind flankert av komponist Tormod Sæverud t.h. og journalist Børre Aa. Lund fotografert ved Fetsund Lenser. Støvind og Lund har begge forfedre med tilknytning til fløtning i Glomma, og Fetsund lenser.