Fløtingsanlegget ved Fetsund Lenser

Ved ankomst til Fetsund Lenser ble tømmeret fanget opp av ledelensen og fordelt til de forskjellige arbeidslensene.  En lense er tømmerstokker som er bundet sammen i enden. Lensene ligger i elva og fanger opp og leder tømmeret i en bestemt retning. Lensene er festet til bunnfaste konstruksjoner som steinkar, pålebind og galger.

Ved arbeidslensene var det sjunker (sorteringsstasjoner) der tømmeret ble registrert slik at man hadde oversikt over hvor mye tømmer som hadde passert. Sjunkene bestod av to parallelle flåter som lå i strømretningen med en avstand på 4 m. Det var seks sjunker i anlegget, to på østsiden og fire på vestsiden. Alle hadde forskjellige navn. De på østsiden var fra nord: Hvalsjunken og Prestesjunken mens de mot vest hadde navnene: Fisikosjunken, Brakkesjunken, Lundsjunken og Lertangsjunken.

Før transport måtte tømmeret samles. I begynnelsen ble tømmeret flaket - de la stokkene så de dannet flåter som ble slept. Tømmeret ble også transpoertrt i ringbom - fløtet løst, men hold samlet med en lekk (lense) rundt. Senere ble tømmeret samlet i sopper (bunter) ved at det ble strammet en grime (vaier) rundt en mengde stokker. Flere sopper ble så festet sammen for transport. Håndsopping foregikk ved at grimen ble strammet ved hjelp av en krabbe (håndvinsj). I 1899 ble det bygget et nytt lenseanlegg og i 1905 begynte man å soppe maskinelt ved hjelp av soppeapparater.

Etterhvert forsvant sjunkene og tømmer som skulle til lokale sager ble sortert ut i båser langs hovedanlegget. Dette tømmeret ble håndsoppet helt til 1972, da de lokale sagbrukene forsvant og sortering av tømmeret opphørte.

Fra 1966 ble kun anlegget på vestsiden brukt. I 1969 ble anlegget på vestsiden bygget om samtidig som man tok i bruk et maskinelt retteanlegg som var blitt bygget på Glennetangen lenser i 1962-63 og hadde vært i drift der. Retteanlegget er en maskin med piggvalser som legger stokkene parallelt for videre gjennomføring i anlegget.

Fløtingsanlegget er bevart slik det sto ved nedleggelsen i 1985. Alt tømmeret skulle da over Øyeren  så det foregikk ingen sortering, kun sopping. Anlegget slik det fremstår i dag består av: ledelensen med steinkar, galger og pålebind, retteanlegget, «mate-anlegget» som førte tømmeret ned mot soppemaskinene, og til slutt en soppemaskin.